OsloMet

Tidligere kunne deler av arealet i praksis bli opptatt av en liten gruppe studenter. Store, åpne flater ga få tydelige arbeidsplasser og gjorde det vanskelig å utnytte rommet effektivt.

Med behov for flere studieplasser og et stramt budsjett måtte løsningen finnes innenfor arealet som allerede var der.

Håkon Kinn planla en ny rominndeling med Reblokk Smal satt opp i et nøye gjennomtenkt T-mønster. Veggene deler opp arealet i små, åpne arbeidsrom, samtidig som ganglinjer og kontakten med resten av lokalet beholdes.

Der det tidligere var plass til noen få, har den nye løsningen gitt rom for 30–50 nye arbeidsplasser.

Mer plass på mindre plass, uten å bygge flere kvadratmeter.

Det nye uttrykket er i stor grad skapt med materialer som allerede fantes, og materialer som har fått en ny verdi.

Reblokk Smal er laget av avkapp fra krysslimtreproduksjon. I stedet for at dette trevirket går ut av materialkretsløpet, blir det brukt som nye romdelere. Reblokk er utviklet for demontering, slik at veggene igjen kan flyttes og bygges om når behovene endrer seg.

Selve monteringen ble også en del av prosjektet. Studentene var med på å sette opp veggene, og overflatene ble ferdigbehandlet på OsloMet. Med pigmentert linjolje i ulike farger fikk romdelerne sitt eget uttrykk, samtidig som variasjonene i treverket fortsatt er synlige.

Standardiserte blokker har blitt til et arbeidslandskap som er alt annet enn standardisert.

For Håkon handler prosjektet også om mer enn å finne plass til flere pulter.

Studentene utdanner seg for en fremtid der vi må finne nye løsninger på hvordan vi bruker materialer og ressurser. Da kan også omgivelsene de studerer i vise at det finnes andre måter å bygge på.

Her blir ombruk ikke bare noe studentene kan lese om. De sitter midt i det.

Gamle og oversette ressurser har blitt en synlig del av et nytt læringsmiljø, og viser hvordan godt design, begrensede ressurser og sirkulær tenkning kan trekke i samme retning.

Studenttall, undervisningsformer og behov vil fortsette å forandre seg. Derfor er ikke dagens planløsning tenkt som slutten på historien.

Reblokk-veggene kan demonteres, flyttes og settes sammen i nye konfigurasjoner. Når behovet forandrer seg, kan rommet følge etter.

Det er kanskje den viktigste delen av prosjektet: Håkon har ikke bare tegnet en løsning på dagens plassproblem. Han har laget en løsning som kan forandres med morgendagens.

For oss i Omtre er OsloMet et godt eksempel på hva som kan skje når noen tør å bruke hodet og tenke nytt med brukt. Takk til Håkon Kinn, studentene og OsloMet for et godt samarbeid, og for å vise hvor mye som kan skapes med ressursene vi allerede har.