Circular Barn Club del 1: Huldra låve - et felles prosjekt
Publisert:
Omtre dokumenterer historien
I Omtre ombruker vi trevirke på ulike måter, blant annet ved å ta vare på materialer fra ulike dekonstruksjonsprosjekter. Dekonstruksjon er imidlertid mer enn bare demontering av bygninger; det er en tilsiktet prosess som avslører lag av materiell kultur. Etter hvert som strukturer demonteres nøye, har lokalsamfunn muligheten til å bevare og dokumentere unike arkitektoniske trekk, håndverk, designelementer og historier som sjelden fanges opp under tradisjonelle arkitektoniske undersøkelser. I vårt team har vi ansatte som brenner for tradisjoner og gamle byggeteknikker, og vi kartlegger også disse teknikkene som støtter design for ombruk i vår digitale database, slik at vi kan bruke dem i nye byggeprosjekter.
Dette har vi tatt inn i vår Circular Barn Club (Ref. Barn club – A Tale og Forgotten Elm Trees, Traditinal Craft and Community Spririt av Robert Somerville, 2021), hvor vi tar i bruk sirkulære strategier.
Huldra-låven
Huldra er en mytisk skapning fra den nordiske folketroen, som levde i skogen eller på fjellet. Hun ble ofte beskrevet som en vakker kvinne, men med kuhale, og hun kunne blant annet lokke med seg menn – og bergta dem. Tanken med å kalle dette prosjektet for Huldra-låven var at vi ønsket en forankring i det tradisjonelle og i skogen – samtidig som vi ønsker å bergta et nytt knippe mennesker til å tenke sirkulært, ved å lære fra det tradisjonelle.
Starten – gamle byggeteknikker
Det begynte med et ønske om å lære mer av de gamle byggeteknikkene, slik at man kunne forstå bedre hvordan de bygget før i tiden. Ved å forstå dette, kan man se på hva som funket bra, og hva man kan dra nytte av i fremtidens sirkulære bygg. Det vi tok med oss av kunnskap skulle til slutt ende opp som et fysisk bygg. På veien dit hadde vi med oss selveste Jon Bojer Godal, eller Master Jon, som ble hans nye navn. Jon Bojer Godal er en av våre fremste formidlere for tradisjonsbåren håndverkskunnskap, og for sitt arbeid innen dette har han blant annet blitt utnevnt av Kongen til kommandør av St. Olavs Orden for sin enestående innsats innenfor tradisjonshåndverk. I tillegg til en rekke faglitteratur innen lafting, eldre konstruksjoner, geitbåter og annet håndverk, er han også en kjær foredragsholder, og som i en alder av 87 år fortsatt ofte er på farten enten i skogen eller land og strand rundt hvor det er ønske om hans kunnskap. For å lære mer begynte vi i skogen.
Erfaringsbasert - kunnskap fra mester Jon Bojer Godal
Treet kan gi deg den kvaliteten på tømmeret du ønsker – hvis du bare vet hva du skal se etter. De tradisjonelle håndverkerne visste dette, og bygde husene sine etter dette. De plukket ut trærne i skogen, til hvilket formål de trengte det til. Denne kunnskapen lever fortsatt hos noen håndverkere, og spesielt hos gamle mester Godal. Han kan se på et tre, eller føle barken på treet, hvis dette er et tre som passer for en horisontal bjelke eller for en god kledning.
Høsten 2023 ble det arbeid i skogen. Første del av Huldra-låven begynte med en studie av en eldre låve for å se på hvilken konstruksjon som ble benyttet der, før vi videre forflyttet hos til skogen. På forhånd hadde vi hatt møter for å komme frem til hvilken type konstruksjon vi skulle ha i Huldra-låven. Dette er vesentlig for hvordan man videre skal jobbe i skogen. Ved å kunne drive plukkhogst til et spesifikt bygg kan man velge ut hvilke trær man har behov for, og etter hvilke kvalitet, samtidig som vi også kan utnytte skogens potensiale fullt ut – og av den måten ikke hogge mer enn nødvendig.
For vårt bygg ble det bestemt at det skulle bygges i bindingsverk, og med fotingsrøst. Bindingsverk er et bygg med reiste konstruksjoner, det vil si at man har stående søyler på en horisontal bunnsvill, og med en toppsvill over. I tillegg strevere/skråbånd. Et slik bygg er bygget helt uten festemidler, som skruer og spikere, kun med tradisjonelle sammenføying av tre. Dette gjør at bygget rett og slett er designet for demontering, og kan enkelt plukkes ned og settes opp igjen. Takkonstruksjonen med fotingsrøst er det man kan kalle et sperrebind, hvor to sperrer hviler på en horisontal sperrelund. I moderne sammenheng vil man kanskje kalle det for en takstol – men en tradisjonell takstol er noe helt annet. Det er en annen historie.
Ute i skogen valgte vi ut trær ut fra hvor i bygget vi skulle bruke dem – slik som at den gamle furua med mye kjerneved ønsket vi som bunnsvill, da den den er svært råtebestandig. Den kunne gjerne ha hatt gode vekstforhold i ungddomsårene, med mange store greiner fyllt med penysilvin, for bedre råtemotsand. Til sperrene og den horisontale toppsvillen ønsket vi saktevokst gran, som har hatt «skuggeoppdraging» som Godal snakket om. Det vil si at den har vokst opp i skyggen, og fått tette og sterke årringer. Vi valgte i tillegg ut enkelte rotknær, som skal brukes i en av åpningene. Et rotkne er der hvor rota og treet går i hverandre, og da helst i en rot som stikker 90 grader ut fra treet. Dette er et veldig sterkt punkt på treet. Når trærne var hugget ble de fraktet bort, og senere skåret til av en dyktig sagmester. For å utnytte treets egenskaper er det viktig å skjære stokkene riktig.
Kontaktperson
Tekst og bilder er levert av Christine Jørgensen, kontakt henne for mer informasjon.
